Ting var ganske greie på den tiden et smykkeskrin som dette var noe av det fineste man eide.

Etter tre år med Akademiet videregående skole er det nå over. Etter tre år med medialinjen, endeløse rapporter, pcer som klikker og en _fantastisk_ russefering er det faktisk virkelig over. Jeg er ferdig med vidergående, vi er ferdig. Jeg kan ikke gjøre annet enn å mimre tilbake på en fantastisk tid i livet mitt, ja kanskje de beste tre årene ever. Dette er selvsagt takket være verdens herligste personer, som jeg har lært å kjenne på godt og vondt, og som jeg verdsetter svært høyt. This is to you, guys. 

Vakre Elise, som jeg har holdt sammen med helt siden begynnelsen av første klasse.  Filmlaging, sydentur til spania, våre dype samtaler i de sene nattetimer på utestedets toalett, noe av alt det kjekke vi har gjort sammen. Takk for at du har vært så positiv, rettferdig og ærlig som du har vært. Jeg er utrolig glad for at vi har holdt alle tre år, og at vi alltid har noe å snakke om. La dansen fra Spania leve for alltid. <3 

Verdens herligste Linn! Ingen kan si at du ikke kan lage liv, altså. Det merkes alltid hvis du ikke er tilstede under en fest, og du stiller alltid opp, uansett. Jeg liker å være useriøs med deg, jeg liker at du ler av vitsene mine som ingen andre forstår, og jeg liker at det tar tid å bli kjent med Linn. Også foretrekker jeg at du fortsetter å overleve absolutt alt, sånn at vi kan ha det like morro når vgs er over. Ikkje gidd å ver så kug, då <3

Min kjære Benedicte. Det merkes ikke at du bare kom inn i klassen vår det siste året, for du har gravd deg godt inn i hjertene våre allikevel. Flaks for oss at det var i vår by, og på vår skole du endte opp. All den moro vi har hatt! Takk for at du er deg, takk for at du har lært meg så mye, takk for at det går an å fortelle deg alle hemmeligheter, og for at jeg er et mer positivt menneske, bare ved å kjenne deg. <3

Jeg kommer til å savne å gjøre de teiteste ting med Thomas, jeg kommer til å savne hvordan Lars Ole aldri får med seg noe som helst i en samtale. Jeg kommer til å savne å være Krishan sin wingman. Jeg kommer til å savne at Chris-Håvard aldri kan bli sur, og at Josefine alltid har et morsomt sitat på lur, uten å vite det selv. Jeg kommer til å savne Alex sitt humør, og Isabell sitt engasjement for så mye. Jeg kommer til å savne å se Toff's mesterverk in the making, og jeg kommer til å savne at Inni har svaret på det meste. Jeg kommer til å savne å se Maries episke photoshopverk, og jeg kommer til å savne Jon som smiler. 

La oss glemme alle mattetimer. La oss glemme alle krav på rapportene, og deadlinene som kom en uke for tidlig. La oss glemme inDesign og at Premiere alltid klikket når man trengte det mest. La oss heller huske alle latterkramper som har kommet etter vi har sett filmene, sett bildene, og hørt sitatene lærerne våre den dag i dag ønsker de aldri hadde sagt. 

Mange av disse fantastiske menneskene trenger jeg forhåpentligvis ikke å savne. Det av den enkle grunn at jeg ikke kommer til å slutte å være med dem. Noen er mer sikret enn andre, men jeg skal i alle fall gjøre mitt for å holde kontakt. Jeg gleder meg til å se hvor alle sammen er om 10 år, hvordan livene ble, og ikke minst hvordan personene ble.

Klassefest @ my place i 2020, anyone? 

Endelig. Det tok oss tre år å få dette bildet ferdig! Er ikke sikker på om sommer og vinterbildet skal være slik eller byttes ut, men nå er det i alle fall sammensatt. Dette bildet kom til ved en tilfeldighet, da min venninne Karoline skulle ta bilder av "Ja vi elsker dette landet" til en skoleoppgave for 3 år siden. Da vi kom hjem og så "vi" bildet, så ble det på en måte oss da, vi to. Så da ble det rett og slett til at det ble vi i alle årstider :3 Dette skal nok bli hengt opp på veggen en dag, som et minne når vi er i hver vår del av landet nå som Karoline studerer kinesisk i Oslo og jeg er her i Bergen og vi ikke sees så ofte. Jeg er glad i deg Kaline!

Gran Canaria 2010. Jeg vil tilbake! 

Som det sikkert ikke er så vanskelig å se, har jeg i det siste fått skikkelig dilla på dusrosa, rosa og skinnende detaljer. Det har sikkert noe å gjøre med at vi _endelig_ går inn i en lysere periode, der både humør og farger blir gladere. Jeg elsker i tillegg å kjøpe små detaljer sånn som for eksempel muffinsen til rommet mitt, og skulle virkelig ønske meg en hel leilighet å innrede. Synd det koster så mye å faktisk bo der.. 

Uansett, imorgen snur jeg nesen sydover og trer endelig inn i varmen for en uke. Da skal jeg rett og slett bare ta livet totalt med ro, kjenne solen steke, spise god mat, drikke god drikke, og kjøpe fine klær. Så håper jeg alle erkenordmenn får en fin uke på fjellet i påsken, det fristet faktisk det og! Men så vant syden i år også.

Ta en titt innom mine geniale medmennesker imens jeg stikker og øver på en meget rusten spansk i en uke! *peker på linkeliste*

Jeg skulle ønske jeg kunne danse. 

Awesome people. No more said.

Om tre uker, to dager og ni timer er jeg på vei. Jeg er på vei vekk fra snø, kulde og kalde føtter, mens resten av Norge kjører på fjellet. Om tre uker, to dager og ni timer er jeg på vei til sol som varmer, strand, sand og shorts. Om tre uker, to dager og ni timer er jeg på vei til samme utsikt som er avbildet, fra en fantastisk leilighet på et ganske så fantastisk sted om vinteren. Glem charterdelen av det, glem alle de feite gamle nordmennene med sokker i sandaler, og glem charter-Svein sine fyllaturer. Gran Canaria har så mye mer å by på! Og om tre uker, to dager og ni timer så er jeg på vei dit. Jeg gleder meg!

Min kjære Benedicte, som hjalp til da jeg trengte modell til en skoleoppgave.

Uken som var har vært hektisk. Rosettball, fotooppgave, ski/overnattingstur med klassen er enkelte av tingene som har skjedd - og neste uke blir nesten verre, med en million gjøremål innenfor skole. Jeg gleder meg til den dagen alle løfter glass og flasker i en skål for at det er skoleslutt. Til sene kvelder ute i varmen er et faktum, til vi vandrer sidelengs hjem fra fest uten å måtte tenke på hvilken dag i uken det er. Jeg gleder meg til å stikke tærene i vannet, til å sukke over solbrent hud, og til å dusje vekk saltvannet. Jeg gleder meg til videregående er noe jeg kan se tilbake på, og ikke noe jeg må igjennom. 

Lars Ole på Lysekloster-fjellet. 

Igår var jeg med Lars Ole for å ta bilder til et prosjekt på skolen, og da han sa vi "skulle rett opp på et fjell", og forklarte at det ikke var noen lang eller stress tur, så var det null problem. Well, han løy. Det var en 45 minutter hard gåtur, RETT OPP. Heldigvis hadde han rett om utsikten, som var utrolig fin. I tillegg fikk jeg en del gode bilder av både han, og hunden hannes Lita som sikkert kunne løpt den turen 5 ganger uten å bli sliten. Turen kjennes i bena idag, for å si det sånn.

Tre ganske ulike studiobilder. To venninner som er kjempeflink foran kamera + en genial fotograf!

Har prøvd meg på litt ulike redigeringstiler ovenfor her, for er det et problem jeg har hatt, så er det at bildene mine kan fort ligne hverandre i stil (bildene kan trykkes på for å bli større!). Jeg lærer en ny stil, prøver den, og bruker den så veldig mye før jeg lærer noe nytt igjen. Her kan man se at sistemann i bilderekken har lært meg å redigere øyne, som jeg har hatt det kjekt med på de to første. Jeg elsker å lære nye enkle teknikker, som ser så mye mer avansert ut enn det egentlig er. Så nå skal jeg komme med et spørsmål, for første gang i min blogglevetid: Hvilken stil likte du best?

Nå tipper jeg vennene mine ble utrolig stolt av å kjenne meg..

Hallo i natten. Søndag er over, mandag har ikke riktig begynt - og her sitter jeg. Natten er den deiligste tiden på hele døgnet, der du kan høre på musikk ifred, tusle rundt i huset i klær som avbildet, og bare være. Ingen krever noe av deg, fordi de sover. Ingen maser. Det er deg og musikken. Det er deg og boken. Det er deg og stillheten. Det er det du vil det skal være. Deilig. 

Et lite forsøk på bokeh

.. eller ikke! Søndag er den dagen alle andre kan bare ta det med ro hele dagen, mens jeg må på jobb. Nå jobber jeg heldigvis bare en gang i uken, men det at det er søndag gjør det bare ti ganger verre. Solen tittet i alle fall frem idag da jeg våknet, og jeg har faktisk fått masse inspirasjon til en fotoserie jeg vil gjøre i forbindelse med skolesammenheng, så lenge modellen jeg trenger til det er tilgjengelig. Gøygøy! Well, nå må jeg gå og rydde til alt jeg kjøpte fra Ikea igår, og så på jobb. Ikke fullt så gøygøy.